Skjermbrukutvalget

Mandat

Mandat for offentlig utvalg som skal se på konsekvenser av barn og unges
skjermbruk og foreslå tiltak (skjermbrukutvalget)

Bakgrunn
Det er behov for mer kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker oppveksten til barn
og unge. Blant annet trengs det kunnskap om hvilke konsekvenser skjermbruk har for
barn og unges relasjoner til foreldre og venner, og for deres fritid, utdanning og sosiale
deltagelse. Kunnskap om dette er viktig for å kunne sikre barn og unge en aktiv,
deltagende og trygg oppvekst.

Barn og unges oppvekst påvirkes av de teknologiske endringene i hverdagen. Barn i
alle aldre bruker tid på skjermaktiviteter, og mye av deres sosiale omgang, læring,
underholdning, kreative utfoldelse, ytringer og demokratiske deltagelse foregår i ulike
digitale kanaler. Ungdoms digitale mediebruk innebærer både positive og negative
opplevelser og bruksområder. En økende bruk av digital teknologi både i fritiden og i
skolen, som ble ekstra forsterket under koronapandemien, har gjort at mange er
bekymret for hvordan barnas helse og livskvalitet påvirkes.

Debatten om en mulig sammenheng mellom økt skjermbruk, psykisk helse, ulike
helseplager med mer, har økt i omfang og intensitet i 2023. Den offentlige debatten har
blant annet trukket inn læringsutfordringer med skjermbruk, særlig knyttet til evnen til
dybdelesing og hvordan elevene forberedes til høyere utdanning. Det har videre vært
økt oppmerksomhet rundt sammenhenger mellom tidsbruk på for eksempel sosiale
medier og psykisk helse. Det er stilt spørsmål om det er tidsbruken i seg selv som har
eventuelle negative effekter, eller om det handler om hvordan ungdommene bruker
digitale kanaler og sosiale medier, og hvor gamle barn og unge er. Dette gjør det
vanskelig for foreldre, lærere og helsepersonell å gi råd og vurdere valg når det gjelder
barns skjermbruk. Det gjør det også vanskelig for myndighetene å lage tiltak og
regulering når det gjelder barn og unges skjermbruk. Det er derfor behov for mer
kunnskap om hvilke sider ved bruken som har negativ påvirkning og hvilke som har
positive effekter.

Formål med utredningen
Utvalget skal gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges
skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.
Videre skal utvalget, basert på kunnskapsgrunnlaget, gi innspill til politikkutvikling og
gi råd om behovet for tiltak.

Med skjermbruk menes både tid foran skjerm, aktiviteter barn og unge gjør på
skjermen og ulike typer innhold de blir eksponert for.

Et bedre kunnskapsgrunnlag
Utvalget skal vurdere eksisterende kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid, påvirker helse, livskvalitet, læring og
oppvekst. Der utvalget eventuelt finner kunnskapshull må det vurdere om de aktivt
skal innhente ny kunnskap.

I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget skal utvalget ta hensyn til at barn og unge er
ulike, bruker ulike aktiviteter og medier på ulik måte og dermed påvirkes forskjellig.
Utvalget bør derfor vurdere ulik bruk, konsekvenser og sårbarhet for barn og unge og
hva som kjennetegner barn og unge som profiterer på slik bruk.

Videre er det ønskelig at utvalget om mulig kan finne kunnskapsgrunnlag som skiller
mellom fritidsbruk og skolebruk, samt for eksempel mobiltelefon og andre typer
digitale enheter. Konsekvenser av ny teknologi som generativ kunstig intelligens bør
trekkes inn i utvalgets vurderinger.

Utvalget bør innhente kunnskap

Utvalget kan også selv vurdere andre tema utvalget mener er relevante for barn og
unges skjermbruk og deres fysiske og psykiske helse, læring, livskvalitet og oppvekst,
for eksempel om barn blir indirekte påvirket av foreldres skjermbruk i de første
leveårene og konsekvenser dette har for tilknytning og utvikling.

En kunnskapsbasert politikkutvikling og gode råd
Der utvalget avdekker at særlige utfordringer er tilstrekkelig godt dokumentert skal
utvalget foreslå tiltak eller gi råd om barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og
fritid. Utvalget kan også vurdere om tiltak er nødvendig for særlig sårbare barn ut ifra
et føre-var-prinsipp. Tiltakene bør være tilpasset ulike aldersgrupper, skille mellom
bruk av digitale verktøy i skolesammenheng og på fritiden og prioriteres i henhold til
ulike risikoer.

Utvalget kan vurdere å foreslå tiltak i form av retningslinjer for barnehage- og
skolesektoren, men i størst mulig grad innenfor gjeldende regelverk og med hensyn til
ulike aldersgrupper.


Utvalgets forslag til tiltak bør bidra til å utvikle relevant og pålitelig vitenskapelig
kunnskap om konsekvenser av skjermbruk, at identifiserte forskningshull tettes og til
utvikling av god forskningsdesign på området. Utvalget bør i denne sammenheng bl.a.
se hen til Medieskadelighetsutvalgets gjennomgang av eksisterende forskning.
Utvalget skal redegjøre for økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av
tiltaksforslagene. Utvalgets forslag til endringer og tiltak skal kunne realiseres
innenfor gjeldende budsjettrammer.

Avgrensning
Med barn og unge menes aldersgruppen fram til 19 år. Utvalgets mandat omfatter i
utgangspunktet ikke høyere utdanning, men kan omfatte ferske studenter, og
kompetansen til voksne som arbeider med barn dersom dette er relevant for god
tiltaksgjennomføring.


Utvalget skal ikke vurdere endringer i diagnostisering av medfødte lidelser som for
eksempel nevroutviklingsforstyrrelser. Utvalget skal gjøre seg kjent med nyere
kunnskapsoppsummeringer, som for eksempel GrunnDig-prosjektet eller
Folkehelseinstituttets (FHI) arbeid om å se på de mest sannsynlige årsaksforklaringene
til økningen i psykiske plager blant barn og unge, og ikke replisere slikt arbeid. Videre
må utvalget gjøre seg kjent med, og bygge videre på, tidligere offentlige utvalg som
Personvernkommisjonen (NOU 2022: 11), Medieskadelighetsutvalget (NOU 2021: 3)
og Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9). Regjeringen har nedsatt en
interdepartemental arbeidsgruppe, som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barns
forbrukervern i digitale medier. Barne- og familiedepartementet leder denne gruppen
og utvalget må gå i dialog med departementet om dette arbeidet.

Leveranse
Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU). Utvalget skal
følge utredningsinstruksen og veileder for utvalgsarbeid i staten, herunder komme med
forslag til alternative tiltak. Innstillingen skal leveres i to eller flere delrapporter
(temanotatene og hovedinnstilling), som overleveres Kunnskapsdepartementet.
Utvalget skal jobbe åpent og transparent og innhente synspunkter utenfra som del av
sitt arbeid. Barn og unge skal få alderstilpasset anledning til å medvirke til utvalgets
arbeid, for eksempel gjennom et barnepanel. Det er viktig at barn og unge får
medvirke fra et tidlig tidspunkt i prosessen og medvirkningen skal være god og reell.
Utvalget skal også ha en referansegruppe som inkluderer representanter fra foreldre,
skoleeiere, lærere, utdanningsinstitusjonene og sentrale aktører innen helse og
oppvekst, og legge til rette for gode arenaer for utadrettet dialog. Videre må utvalget
utveksle erfaringer med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt.
Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet.
Eventuelle rapporter utvalget bestiller som del av sitt arbeid skal være offentlig
tilgjengelige for allmennheten, og bør primært publiseres fortløpende.

Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med
Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet stiller et sekretariat til disposisjon
for utvalget.

Utvalget skal levere en delrapport i form av 2-5 temanotater, som ikke inngår i NOUserien, innen 15.12.2023. Temanotatene skal omtale kunnskapsgrunnlag som er særlig relevant for ungdom 5.-10. trinn, og er relevant som grunnlag for
Kunnskapsdepartementets arbeid med en stortingsmelding om denne aldersgruppen i
skolen. Temanotatene skal også omtale kunnskapsgrunnlag som er relevant for
meldingsarbeidet med trygg digital oppvekst etter nærmere dialog med Barne- og
familiedepartementet. Utvalgets endelige anbefalinger skal avleveres til
Kunnskapsdepartementet innen 1.11. 2024.